Æ fatta interessen for gitarspilling for første gang på ungdomsskolen da Nils ("Jeg er ikke død, jeg heter NILS!"-nils) Vangensten skull ha oss te å spill gitar, tromma og bass i nåkka som skull vær et band. Æ syns egentlig den bass og gitarspillinga va litt kul, selv om det kanskje ikke va så stor begeistring for musikktiman blandt resten av folket.

Men æ dura hjem, og pappa mått opp på loftet og finn i den gamle kassegitaren og lær junior å spill gitar! Æ starta i det små.. og prøvd å lær sanga som What shall we do with the drunken sailor, Hang down your head Tom Dooley og en og anna bluessang (æ likt nån av dem fra The Julekalender ganske godt..). Æ tar ting ganske fort egentlig, og kom godt i gang med å "lær" mæ nån sanga. Æ vil itj tru alt va like vakkert, og hverken mamma eller pappa va like fornøyd hele tida med at sønnen i huset hadd bynt å spill gitar, men det gikk vel på en måte framover..

Det gikk bra i musikken på ungdomsskolen og æ fortsatt i det små med den gamle kassegitaren te pappa med godt mot. Etter konfirmasjonen dro æ på Tre&'45 i Trondheim og kjøp min første elgitar og liten forsterker. Gitaren va en rød Dean Avalanche One og forsterkeren en 15Watts Peavey Blazer 158. Det va en helt grei gitar for en nybegynner te en rimelig penge. Trur æ fikk gitar og forsterker te ca 3000,-.

Etter ca to år med selvlæring fra gamle gitarbøker som pappa hadd og litt spilling med nå kompisa bynt æ på musikkskolen da æ va 18år. Det satt virkelig fart på gitarspillinga. Æ fikk en helt konge lærer ved navn Kjell Arvid Øvrebø, som e Utrolig flink å spill gitar og hadd Masse å lær bort! Musikkskolen va én kveld i uka med ca en times spilling med to eleva. Vi fikk masse nota og sangeksempel med hjem og man gjor ka man villa ut av det, om man hadd lyst/orka å lær sæ, så gjor man det, hadd man ikke, så lot man vær. Men Kjell Arvid hadd jækla my å lær bort, og æ va ivrig på å lær! Så dem 2 åran på musikkskolen gjor virkelig my for gitarspillinga mi. Han spilt mest Jazz Fusion og hadd en riiimelig syk teknikk, og spilt stort sett det man ba&'n om bare man sa koss sang det va fra Det va dritkult!

Etter å ha blitt introdusert te Dream Theater og gitaristen John Petrucci va æ helt frelst, det va ingen tvil om æ skull fortsett å spill gitar eller ikke - æ skull bli like god som Petrucci! For dem som ikke veit ka Dream Theater e, e det virkelig verd å sjekk det ut. Dream Theater e per idag ett av verdens største band innen Progmetal-sjangeren (Progressive Metal) med vanvittig gode musikera, æ nevne spesielt pianisten Jordan Rudess og trommisen Mike Portnoy har blitt kåra te Drummer of the Year.

Midt under musikkskolen gikk æ te innkjøp av min neste elgitar som skull bli en JEM555BK Steve Vai Signature Model.Den kjøpt æ på Riff i Trondheim sentrum. Det e en helt konge gitar som virkelig har vært verd pengan.

Etter hvert ble det bare mer og mer gitarspilling og med det siste året på musikkskolen, da æ gikk andre på Katta Videregående i Trondheim, tok gitarspillinga helt av. Æ gjor egentlig ikke anna enn å spill gitar det året. Æ spilt hele tida! Så ble æ russ og storkosa mæ, og etter tredje på videregående bar det i militæret.. og for sikkerhetsskyld så langt nord og så langt øst man kan kom som vernepliktig i Norge - nemlig te Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), som Grensejeger ved Elvenes Grensestasjon.

Det her satt en liten stopper for gitarspillinga, og gjor selvfølgelig at æ ikke fikk vedlikeholdt gitarspillinga like godt som æ gjerne skulla gjort. Da æ kom tebake fra militæret va æ og for gammel te å fortsett på musikkskolen nåkka som va jævlig kjipt, for der skull æ gjerne ha fortsatt, det hjalp læringa utrolig bra!

Men, æ har itj slutta å spill gitar for det, selv om det e litt travler no med studia ol. enn det va på VGS, spille æ fortsatt gitar og trappa opp spillinga litt igjen i det siste!